Pony, Rex Orange County
Det er snart 3 år siden Rex Orange County slapp sitt første album Bcos U Will Never B Free. I tiden mellom da og nå, har han sluppet noen av sine største singler, et album, og gjestet på to av låtene til Tyler, the creator sitt Flower Boy album. Forrige uke slapp han sitt tredje album, Pony.
På dette albumet tar Alex oss med på en reise gjennom de siste par årene i livet hans. I oppbygningen til albumet har virket som han har hatt veldig lyst til å gi ut albumet tidligere enn planlagt. En preview av låten Pluto Projector man kunne få høre av å ringe et telefonnummer lagt ut på Twitter, en låt som kom ut bare få dager senere. Låten 10/10 kom ut i September, og bare to dager før albumet kunne man høre låten Face to Face. Når albumet endelig ble sluppet en drøy måned etter albumet ble annonsert, slapp Alex ut alle følelsene han satt med etter lanseringsdagen på Twitter. Det er her mesteparten av budskapet i albumet vises tydelig. Han har hatt det dårlig de siste årene, noe som 10/10 og Always forteller best av alle sangene.
For meg virker det også som det er et veldig tydelig skille i tempoet og stemningen i instrumentalene fra den første til den siste delen. Etter Never Had The Balls kommer Pluto Projector og Every Way som er veldig rolige. Etter en pause fra den litt triste stemningen, følger det som er den tristeste sangen på hele albumet. It's Not The Same Anymore forteller om hvordan Alex opplever livet sitt nå som han er kjent, i forhold til hvordan det var før. Det er en følelse han har laget flere sanger om, eller ihvertfall har nevnt i sangene.
Men for meg er det noe som mangler på dette albumet. Og det er en skikkelig følelsesladet synth-låt. Det er kanskje bare meg, men Belly (The grass stains) er uten tvil min favorittlåt på Bcos U Will Never B Free og 4 Seasons er min favorittlåt på Apricot Princess. Begge er sanger med en ganske enkel synth som spiller i bakgrunnen, mens Alex virkelig viser fram stemmen sin gjennom en rekke sterke linjer. Men på Pony er det dessverre ingen slik sang. Albumet mangler generelt et skikkelig sterkt refreng. Her er det ingen sang som man kan gråte til i dusjen. De tidligere albumene passer best når det er kaldt og mørkt ute, mens Pony passer best på en varm sommerdag (ikke at det har vært noen av de siden albumet kom ut).
Her tror jeg Neste Planet produsent Erlend Kvam sin tweet om future passer bra inn, om man bare bytter litt om på navnene.
Pony er absolutt ikke et dårlig album, men for meg havner det et par hakk under Bcos U Will Never B Free og Apricot Princess.