IGOR (Tyler, the creator) anmeldelse

Tyler, The Creator slapp natt til 17. mai sitt 5. studioalbum IGOR. Bare minutter før albumet ble sluppet tweetet Tyler “Igor. Dette er ikke Bastard. Dette er ikke Goblin. Dette er ikke Wolf. Dette er ikke Cherry Bomb. Dette er ikke Flower Boy. Dette er Igor. [...] Ikke forvent et rap-album. [...] Jeg tror den første gjennomspillingen fungerer best hele veien gjennom, uten å skippe noe, fra start til slutt. Ingen distraksjoner. [...]” Og det er helt sant, å høre gjennom albumet mens jeg leste teksten til alle sangene gjorde den første gjennomspillingen bedre, samtidig som jeg også kunne nyte teksten enda mer når jeg 5 minutter etter slutten av albumet, startet det på nytt.

Når man starter albumet blir man truffet av en bølge av lyd, på en god måte. Der for eksempel Frank Oceans Pretty Sweet ødelegger en ellers magisk sang med 10 forferdelige startsekunder, treffer IGOR’S THEME blink. 20 sekunder med lyder som høres ut som de er tatt fra 2001: En romoddysé, etterfulgt av et fantastisk refreng som igjen forklarer hvordan Tyler mener albumet skal høres gjennom.

Gjennom hele albumet blir vi tatt med på en emosjonell reise Tyler aldri før har fortalt om. Fra å være overrumplet av forelskelse på EARFQUAKE og I THINK, til å desperat prøve å holde forholdet i livet i frykt for å bli såret på låter som NEW MAGIC WAND og A BOY IS A GUN, før han til slutt innser at det er over på blant annet GONE, GONE/THANK YOU og I DON’T LOVE YOU ANYMORE.

Lydbildet er også noe helt nytt vi ikke har opplevd før. Det er bare en sjelden gang man hører Tyler sin naturlige stemme. Den er ofte pitchet opp og gjort lysere, eller forvrengt til den er ugjenkjennelig. Instrumentalene er også noe helt eget, men det er tider der man kan høre lyder man kjenner igjen fra Både Flower Boy og CHERRY BOMB. Det er også veldig sjeldent en sang ikke har en form for toneendring, eller bare endrer instrumentalen fullstendig.

Alle sangene har også gjesteartister, og mange av de er fra øverste hylle i musikkverden. Kanye West, Playboi Carti, og Pharell Williams er alle med på albumet med hele egne vers, mens artister som Frank Ocean og Lil Uzi Vert er med som bakgrunnsvokaler og låtskrivere. Kali Uchis er også med som bakgrunnsvokalist på flere av låtene, akkurat som hun har vært på både CHERRY BOMB og FLOWER BOY.

Hvilken følelse albumet vil få fram i lytteren er til tider litt uklart. Sanger som GONE, GONE får meg til å danse til tross for en sørgende forteller, mens del to av sammme sang (THANK YOU) tar meg raskt ned igjen til jorden. Det virker som både Tyler og albumet er i konflikt med seg selv om hva det og han vil være. Etter Flower Boy fortalte om hvor ensom Tyler var, virker det som en mindre ensom inkarnasjon av Tyler har laget dette albumet i frykt for at bruddet med den albumet er rettet mot skal gjøre at han ender opp som han var i 2017: trist, ensom, og innestengt.

Til tross for en god del kritikk fra de som stille håpet på noe som lignet det Tyler lagde før CHERRY BOMB og spesielt Flower Boy, er IGOR fremdeles et fantastisk bra album som kommer til å bli snakket om i lang tid for kreativiteten, viljen, og fryktløsheten til å være noe helt eget vi aldri har hørt før.