Fritt skolevalg - er det bra at vi har det slik?
Nå til høsten skal de nåværende 10. klassingene begynne på vgs. Søknadsfristen nærmer seg med stormskritt. Den 2. mars må elevene ha bestemt seg for hvilken skole de vil gå på de neste årene. Dette er et stort og viktig valg i livet, som elevene må ta for seg selv.
I Norge får man tildelt plass på barne-og ungdomsskole på grunnlag av hvor man bor. På videregående derimot, er skolevalget fritt. Da gjenstår spørsmålet; er det positivt eller negativt at det er slik? Svaret mitt er begge deler.
På den ene siden vil fritt skolevalg føre til at man kommer på skole med folk som har like ambisjoner og interesser. På de ulike skolene er det forskjellige miljø. Med fritt skolevalg kan man selv velge hvilket miljø man vil ta del i, både faglig og sosialt. Man kan søke på, og forhåpentligvis få gå på skolen man har høyest ønske om å begynne.
Men inntaket er karakterbasert. Dette gjør at elever med lavt snitt ikke kan komme inn hvor som helst. Skolevalget for dem er dermed ikke helt fritt - elever med lave karakterer har nemlig ikke de samme mulighetene som de som gjør det bra på skolen. Det betyr at i teorien kan en elev som bor i Bergen, ende opp med å måtte gå på vgs på for eksempel Os eller Osterøy, til tross for at de bor mye nærmere samtlige skoler i byen. Dette kan være kjipt for de det gjelder.
Enhver elev som har fullført grunnskolen har rett til videre opplæring enten i skole eller bedrift. Uansett hvor man bor og hvilke karakterer man har, har man muligheten til å gå på vgs. Alle kan kanskje ikke gå på hvilken skole de vil, men de kan velge hvilket utdanningsprogram de ønsker. Vi er heldig som lever i et samfunn der utdanning er for alle, og ikke minst gratis.
